Tekst:Luk 6.12-17
Et spørsmål som enhver virkegren og enhver menighetsledelse bør stille seg er følgende: «Er vårt arbeid og våre arbeidsmåter med å utføre Jesu misjonsbefaling?» Fører våre anstrengelser og arbeidsmåter til at vi får et voksende antall Gudhengivne mennesker,som er helt overgitt til Gud og Hans vilje til å evangelisere verden? At mange av oss er sterkt engasjert og bruker all vår tid på menigheten,bør det på ingen måte være tvil om. Men virkeliggjør vi Jesu målsetting,med det vi gjør?
Akkurat som en bygning bygges opp i henhold til en konkret plan,som hele tiden fokuserer på hva dette bygget skal brukes til, slik må også vi i vårt arbeid for Gud, hele tiden ha rett fokus på hva som er det overordnede målet med alt vi gjør.
Jeg vil nå søke å få tydeliggjort de underliggende prinsipper for Jesu tjeneste her på jorden, Hans strategi for evangelisering. Da må vi selvsagt først og fremst gå til evangelieberetningene hvor vi møter øyenvitnene til Jesu virksomhet. Luk 1.1-4:»Ettersom mange alt har tatt seg fore å sette opp en fortelling om de ting som er blitt fullført blant oss,slik de har overgitt det til oss,»de som var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av,og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg,gjeveste Teofilus,for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er,som du er blitt undervist i.» Joh. 20.30:»Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne,tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.» Joh.21.24-25:»Det er den disippel som vitner om dette og har skrevet dette.Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.Men det er også mye annet som Jesus har gjort.Skulle det skrives ned,hver ting for seg,da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.» 1.Joh.1.1:»Det som var fra begynnelsen,det som vi har hørt,det som vi har sett med våre øyne,det som vi betraktet og våre hender rørte ved,om livets Ord.»
Den viktigste grunnen til at evangelieberetningene ble skrevet var selvsagt: for å vise oss Jesus, Guds Sønn, slik at vi ved troen på Ham skulle få evig liv. Joh.20.31:»Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias,Guds Sønn,og at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.» Vi må ikke glemme at disse vitner som skrev evangeliebe-retningene, også selv ble totalt forvandlet gjennom det de var vitner til. Alle de som sto frem som vitner om sterke hendelser og opplevelser med Jesus,de ble så betatt og grepet av Jesus at de forlot alt og fulgte Mesteren. Evangelieberetningene gir oss da også en omsorgsfull og troverdig historie,om noe av det disse fikk være med på,i følge med Jesus. I vår søken etter rett måte å evangelisere på,har vi utvilsomt mest å hente,ved å studere Jesu måte å gjøre det på.
Også infor dette,er Jesus det perfekte forbildet. I Jesus har vi den fullkomne læreren som aldri gjorde en eneste feil. Selv om han til fulle måtte dele alle våre livsbetingelser og kår og bli fristet i likhet med oss,så levde Han hele sitt liv slik Gud selv ville ha levd blant mennes- ker.
Jesus var målbevisst! Han ville kalle ut fra verden et folk for seg selv,et eiendomsfolk. Tit.2.14:»Han som ga seg selv for oss,for å løse oss ut fra all urettferdighet,og rense seg selv et eiendomsfolk,som med iver gjør gode gjerninger.» Hele tiden hadde Jesus klart fokus på at en dag skal Hans rike komme i herlighet og kraft. Denne verden var jo Hans,gjennom skapelsen.Men Han la aldri planer om å gjøre denne verden til sin permanente boplass. Matt 8.20:»Jesus sa:Revene har huler og himmelens fugler har reder,men Menneskesønnen har ikke det Han kan helle sitt hode til.» Joh.14.2-4:»I min Fars hus er det mange rom.Var det ikke slik,da hadde jeg sagt dere det.For jeg går bort for å berede dere et sted. Og når jeg er gått bort og har beredt dere et sted,kommer jeg igjen og skal ta dere til meg,for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går,vet dere veien.» v.6:»Jeg er veien,og sannheten og livet.Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Ikke et eneste menneske er utestengt fra Jesu målsettinger om frelse og evig liv. Joh.3.16-17:»For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes,men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» Joh.4.42:»Og de sa til kvinnen:Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa.For nå har vi selv hørt,og vi vet i sannhet at Han er verdens frelser.» Av disse skriftstedene går det tydelig frem at Jesus fokuserte på HELE VERDEN i sin frelsesplan. Derfor skilte Han heller aldri mellom hjemmemisjon og ytremisjon.Alt handlet om verdensmisjon!1.Tim.2.4:»Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.»
Jesus planla for å vinne! Hele Hans liv var inrettet med tanke på å nå de konkrete mål Gud hadde satt for Hans liv og tjeneste. Hele tiden var det Hans motiverende seiersvisjon som hjalp Ham med å ha rett fokus og aldri miste det endelige målet av syne. Hebr.12.2:»For å oppnå den glede som ventet Ham,led Han tålmodig korset,uten å akte vanæren,og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.» Det er viktig at vi merker oss måten Jesus levde og virket på for å nå målet. Gjennom sitt Ord, sine gjerninger og sitt liv,åpenbarte Jesus Guds strategi for verdenserobring. Hele tiden levde Han sterkt konsentrert om å handle og virkeliggjøre Guds vilje og plan. Han sløste ikke med energien.Ingen unyttige ord gikk ut av Hans munn.Hele tiden var Han uavbrutt opptatt av å tjene Guds store formål. Joh.4.34:»Jesus sier til dem:Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt meg,og å fullføre Hans gjerning.»
Vi vil alle bli beriket.. og dyktiggjort…til bedre tjeneste for Gud,ved å legge avgjørende vekt på Jesu gode eksempel. Ved den første overfladiske betraktning,kan det synes som om Jesus ikke hadde noen fastlagt plan. Men ved en grundig konsentrasjon om Hans liv og virke,finner vi en underliggende strategi, ut fra klare Gudommelige prinsipper i Guds Mesterplan.
Det første punktet i denne planen var:Jesu utvelgelse av disipler og apostler! Luk 6.12-13:»I disse dager skjedde det at Han gikk opp i fjellet for å be. Og Han ble der hele natten i bønn til Gud. Da det ble dag,kalte Han til seg sine disipler,og av dem valgte Han ut tolv,som Han også kalte apostler.» Det begynte med at Han kalte noen få som skulle følge Ham inn i den målrettede redningstjenesten og være vitner til alt det Han underveis skulle få vise dem under vandringen. De ble selvsagt også kalt og innviet til å videreføre Hans arbeid etter himmelfarten. Johannes og Andreas skulle bli de første som ble kalt til å forlate Johannes Døperen,som sto i en stor åndelig vekkelse på andre siden av Jordan. Andreas tok senere med seg sin bror Simon Peter. Joh.1.35-37:»Dagen etter sto Johannes der igjen,og to av hans disipler.Da han fikk se Jesus,som kom gående,sa han:Se der Guds lam! De to disiplene hørte det han sa,og de fulgte etter Jesus.» Joh.1.41-43: «Andreas,Simon Peters bror,var en av de to som hørte det Johannes sa:og som fulgte etter Jesus.Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham:Vi har funnet Messias,og han førte ham til Jesus.»Neste dag,på vei til Gallilea,fant Jesus Filip, og Filip finner Nathanael. Vi finner ingen tegn til at Jesus hadde hastverk med å etablere sin disippelflokk. Men vi ser tydelig hvor besluttsom Han er da Han fører disse sammen. Jakob,som var bror til Johannes blir ikke nevnt som en av disiplene,før fire fiskere blir kallt inn i flokken,flere måneder senere ved Genesaretsjøen. Mark 1.19-20:»Da Han var kommet litt lengere frem,så Han Jakob,sønn av Sebedeus,og hans bror Johannes.De satt i båten og bøtte garn. Straks kalt Han dem,og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten,og fulgte Ham.» Kort tid deretter blir Matteus kalt,da Jesus gikk gjennom Kapernaum. Matt 9.9:»Da Jesus gikk videre derfra,så Han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden.Han sa til ham:Følg meg! Og han sto opp og fulgte Ham.» Detaljene omkring kallet av de andre disiplene finner vi ikke omtalt i evangelieberetningene,men det er alminnelig antatt at det foregikk i løpet av Jesu første offentlige tjenesteår.
Hva slags personer var disse,som Jesus kallte inn i disippelskap og senere gjorde til apostler og ledere for sin menighet? Ingen av dem hadde en fortid som ledere og spesielt betrodde i Synagogen. Ingen av dem hadde noe som kan sammenlignes med vår tids høgskole- eller universitetsutdanning. De var ulærde legfolk. Vanlige arbeidsomme personer. I liket med sin Herre og mester,besto deres formelle utdannelse av Synagogeskolen. De fleste av dem hadde vokst opp i den fattige delen av landet,rundt om i Gallilea. Bare en av de tolv,nemlig Judas Iskariot,kom fra den mer fornemme delen av Judea. Sett utenfra….ville denne disippelflokken fremstå som en merkelig sammensetning av folk. Noen av dem var svært impulsive,temperamentsfulle og med mange slags fordommer i relasjon til sine nærmeste omgivelser. Men Jesus så i disse enkle mennene et ptensiale for Guds rike.
Hva var det da Jesus så i disse? Selvsagt så Han at de var ulærde legmenn som også blir bekreftet i Ap.Gj.4.13. Men samtidig så han at de var lærevillige! Selv om de var «sendrektige» til å forstå åndelige ting,og «senhjertede til å tro» – så var de oppriktige. De var villlig til å bekjenne sine behov,og med unntak av forræderen Judas,så hadde de et åpent og stort hjerte for Jesus. Flere av dem var preget av å ha vært med i vekkelsesbe- vegelsen omkring Johannes Døperen, og nå var de rede til å la seg lede videre av Jesus. Slike mennesker,som var villig til å bli formet i Mesterens hånd,var det Jesus kallte og tok inn i sin disippelflokk.
Hva kan vi lære av dette? I vår holdning til forkynnelse og undervisning? Jo,at Jesu disipler lærte seg å sette virkelig pris på Guds Ord. Joh.6.68:Simon Peter svarte Ham:Herre hvemskal vi gå til…Du har det evige livs Ord.» Joh.8.31:»Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham:Dersom dere blir i mitt Ord, da er dere i sannhet mine disipler.» Joh.15.3:»Dere er alt rene på grunn av det Ord jeg har talt til dere.» Jesu disipler begynte umiddelbart å kalle andre inn i fellesskapet så snart de selv var blitt kallt. Joh.1.41-42:»Han finner først sin egen bror,Simon,og sier til ham:Vi har funnet Messias,og han førte ham til Jesus.» Da Jesus dagen etter fant Filip,gikk det ikke lang tid før Filip fant Nathanael og sa til ham:Han som Moses har skrevet om i loven,og som profetene har skrevet om,Han har vi funnet.» Enkelheten – og den direkte måten de avla sitt vitnesbyrd på,er eksemplarisk og verd å praktisere også i dag. «Vi har funnet Messias» «Vi har opplevd Jesus som en levende virkelighet i våre liv.» Om vi så skulle bli møtt med den samme skepsisen som Filip først gjorde i møte med Nathanael,så er Filips svar glimrende den dag i dag. Da Nathanael litt spydig sier:»Kan det komme noe godt fra Nasareth?» Da svarer Filip kort og godt:»KOM OG SE!» Hvor lenge er det siden du sist konfronterte noen med ditt vitnesbyrd om Jesus? Glem ikke hva Jesus sier til oss alle gjennom ordene fra Luk 24.48:»Dere er vitner om dette!» Ap.Gj. 1.8:»Men dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere.Og dere skal være mine vitner!»
