Både døperen Johannes og Jesus erfarte at det i perioder samlet seg mange mennesker omkring dem,for å høre Guds Ord. Mark.2.2.»Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass,ikke engang ved døren.Og Han talte Ordet til dem.» Mark.2.15:» Det skjedde at Jesus satt til bords i tolleren Levi,s hus,at mange tollere og syndere satt til bords sammen med Jesus og disiplene – for de var mange,og de fulgte Ham.» Joh.10.41-42:»Mange kom til Jesus, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn,men alt det Johannes sa om denne mann,var sant. Og mange trodde på ham der.» Joh.4.1-3:»Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes, enda Jesus selv ikke døpte,men hans disipler,da forlot Han Judea og drog til Gallilea.»
Jesus samlet til tider mange disipler om seg,og de fikk del i Hans undervisning. Men en dag….etter en hel natt i bønn, samlet Han dem alle. Lukas beskriver dette slik:»Da det ble dag,kalte Han til seg sine disipler,og av dem valgte Han ut tolv,som Han kalte apostler.»
1:Antallet etterfølgere og disipler var blitt et stor tilhengerskare. Derfor tar Jesus et viktig grep. Etter ett og et halvt års åndelig tjeneste,velger Han ut en mer oversiktlig og håndterbar gruppe som Han kaller apostler. Uavhengig av det symbolske innholdet i at han velger 12 – så er det klart at Jesus har bestemt konkrete oppgaver,privilegier og ansvar for disse apostlene. Men dette betyr ikke at Han har vraket eller sagt opp noen av de mange,mange andre disiplene. Det betyr kun at Han har sortert oppgaver og ansvar etter de signaler Gud har gitt Ham gjennom en hel natts bønn,i søken etter Guds vilje.
2:En liknende handling foretar Jesus da Han går inn i synagogeforstanderens hus for å gjenopplive hans døde datter. Mark.5.37: »Jesus lot ingen følge med seg,uten Peter og Jakob og Johannes,Jakobs bror.» Det samme gjentar seg oppe på forklarelsens fjell. Mark. 9.2:»Seks dager etter tok Jesus med seg Peter,Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv,helt alene. Og Han ble forklaret for deres øyne.» Da Jesus kjemper sin fryktelige kamp under Getsemanes oliventrær,som kaster skygge i lyset fra påskens fullmåne, da er det også disse tre som står Ham nærmest. Mark.14.32-34:»De kom så til et sted som heter Getsemane.Og Han sier til sine disipler:Sett dere her,mens jeg ber. Da tok Han med seg Peter,Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over Ham. Han sier til dem:Min sjel er bedrøvet inntil døden.Bli her og våk.»
3:Det synes faktisk å være slik at Jesus viet størstedelen av sin tjenestetid, for…og sammen med….disse spesielt utvalgte apostlene. På et vis kan vi si at Han satset helt på dem. Han virket både rolig og fattet,da mange av hans disipler reagerte negativt på hans forkynnelse om nødvendigheten av helliggjørelse,anskueliggjort i bildet av Jesu eget legeme og blod. Joh.6.58-60:»Jesus sa:Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brød skal leve i evighet. Dette sa Jesus mens Han lærte i en synagoge i Kapernaum. Mange av hans disipler som hørte dette,sa da:Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?» Vers 66 – 69:»Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake…og gikk ikke lenger omkring sammen med Ham. Jesus sa da til de tolv:Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte Ham:Herre! Hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs Ord,og vi tror og vi vet at du er Guds hellige!»
4:Før Jesu lidelse, død, oppstandelse og himmelfart…..var det påtrengende nødvendig for Jesus at hans mest betrodde disipler og apostler var rotfestet og grunnfestet i Guds Ords sannhet…som Han har gitt dem. Og at de virkelig sto sammen…og var ett! Derfor ba Han også i sin yppersteprestelige forbønn: Joh.17.17-21:»Hellige dem i Sannheten! Ditt Ord er Sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden,har også jeg utsendt dem til verden. Og jeg helliger meg for dem,for at også de skal være helliget i Sannhet. Jeg ber ikke bare for disse,men også for dem ,som ved deres ord kommer til tro på meg. At de alle må være ett,likesom du Far i meg,og jeg i deg.At ogfså de må være ett i oss,for at verden skal tro at du har utsendt meg.»
5:Men…Jesus forsømte heller ikke folk flest. Han hadde stor medfølelse med dem,slik vi leser om det i: Matt. 9.35-36:» Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene.Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket,og Han helbredet all sykdom og alle plager. Da Han så folket,fikk Han inderlig medynk med dem,for de var herjet og forkomne,som får uten hyrde.» Jesus identifiserte seg med den store og omfattende vekkelsen og folkebevegelsen som begynte som et resultat av Døperen Johannes sin forkynnelse. Dette ble da også tydelig dokumentert som selve starten på Jesu gjerning, da Han 30 år gammel ble døpt av Johannes i elven Jordan. Mark.1.9-11:»Og det skjedde i de dager,at Jesus kom fra Nasareth i Gallilea og ble døpt av Johannes i Jordan.Straks Han steg opp av vannet,så Han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over Ham som en due. Og det lød en røst fra himmelen:Du er min Sønn,den elskede,i deg har jeg velbehag.» Jesus viste den største respekt og anerkjennelse av Døperen Johannes, hans gjerning…og autoritet. Matt.11.7-11:»Da disse var gått bort,begynte Jesus å tale til folket om Johannes:Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? Eller hva gikk dere ut for å se? – en mann kledd i fine klær? Se,de som bærer fine klær,er i kongenes hus. Men hva gikk dere da ut for å se? – en profet? Ja,jeg sier dere:endog mer enn en profet! Det er om ham dette er skrevet:Se jeg sender min budbærer foran deg,han skal rydde vei for deg. Sannelig sier jeg dere:Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blandt dem som er født av kvinner.Men,den minste i himlenes rike er større enn ham.» Jesus forkynte uopphørlig Guds Ord,samtidig som Han underviste sine disipler,helbredet syke,drev ut onde ånder,velsignet barna som ble bragt til Ham,og bevertet tusener i ødemarken. Både Jesus og apostlene arbeidet til tider så intenst at de ikke engang hadde tid til å spise. Mark. 6.31-32:»Jesus sier da til dem:Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv,og hvil dere litt.For det var mange som kom og gikk,så de ikke engang fikk tid til å spise.Så drog de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv.»
6:Jesu store omsorg for folk flest…ble da også årsak til store problemer for Ham. Han var så sterkt og ekte engasjert i å komme folk til hjelp,at til tider var det store folkeskarer som søkte Ham og lot seg påvirke av Hans forkynnelse og lære. Joh.3.26:»Og de kom til Johannes og sa til ham:Rabbi! Han som var hos deg på den andre siden av Jordan,Han som du vitnet om, se Han døper,og alle kommer til Ham.» Joh.12.19:»Fariseerne sa da seg imellom:Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se all verden løper etter Ham.» Til den grad ….var folket facinert av Jesus, at de t.o.m.ville gjøre Ham til konge. Etter at Jesus mirakuløst hadde bevertet tusener i ødemarken så skjedde det noe: Joh. 6.14-15:»Da nå folket så det tegnet som Han hadde gjort,sa de:Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nå Jesus skjønte at de ville komme å ta Ham med makt,for å gjøre Ham til konge,trakk Han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet,Han selv alene.» Utvilsomt var det Jesu omfattende støtte i store folkemasser,som også var en sterk årsak til at Hans motstandere,ennu mere intensiverte sine planer om å ta livet av Ham. Det er vel heller ingen tvil om at dersom Jesus ville ha utnyttet denne støtten til sin egen personlige fordel,(slik politikerne oftest gjør det) da ville hele verden ligget åpen for Hans føtter. Men Jesus var ikke slik. Han spilte ikke for galleriet.Snerere tvert imot. Gang på gang gjorde Han seg umak med å roe ned støtten fra folkeskaren. Joh.2.23-25:»Mens Han nå var i Jerusalem i påsken,på høytiden,trodde mange på Hans navn,da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv,betrodde seg ikke til dem,fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske.For selv visste Han hva som bodde i mennesket.» Joh.6.26-27:»Jesus svarte dem og sa:Sannelig,sannelig sier jeg dere:Dere søker meg ,ikke fordi dere så tegn,men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår,men for den mat som varer ved til evig liv,den som Menneskesønnen skal gi dere.For på Ham har Federen,Gud,satt sitt insegl.» Da Jesus hadde vært sammen med Peter,Jakob og Johannes…på forklarelsens fjell,hvor Gud åpenbarte sin herlighet i et mektig syn.Da sørget Jesus for at ingenting av dette ble gjort kjent…før etter oppstandelsen. Matt 17.9:»Da de var på vei ned fra fjellet,bød Jesus dem og sa:Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.»
7:I lys av de begivenheter fra Jesu virksomhet som vi har referert til,er det ikke så overraskende at få mennesker omvendte seg under Jesu jordiske virksomhet. Flere bibelsteder forteller om at mange trodde på Ham…men at de samtidig ikke forsto hva det innebar å bli Jesu disipler i sannhet. Joh. 8.31-34:»Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham:Dersom dere blir i mitt Ord,da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne Sannheten,og Sannheten skal frigjøre dere. Da svarte de Ham:Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan da du si:Dere skal bli fri? Jesus svarte dem:Sannelig,sannelig sier jeg dere:Hver den som gjør synd,er syndens trell.» Joh.8.36-37:»Får da Sønnen frigjort dere,da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er av Abrahams ætt.Men dere søker å drepe meg,fordi mitt Ord ikke får rom hos dere.» Det totale antall virkelig overgitte etterfølgere av Jesus,var på slutten av Hans jordiske tjeneste,anslått til drøyt 500 brødre. Det virker sannsynlig at det var disse som også fikk møte Jesus etter Hans oppstandelse,slik Paulus beskriver dette i: 1.Kor. 15.3-6:»For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet,og at Han oppsto på den tredje dag etter Skriftene, og at Han ble sett av Kefas,deretter av de tolv,deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang.Av dem er de fleste ennu i live,men noen er sovnet inn.»
8: Det er nok mange som har undret seg over: Hvorfor Jesus handlet som Han gjorde. Hvorfor konsentrerte Han med hensikt sitt liv på forholdsvis få mennesker? Var Han ikke kommet for å frelse hele verden?Med den sterke,glødende annonseringen og attesten Han fikk av Døperen Johannes,en anbefaling som sikkert ringte i ørene på tusener,hvorfor utnyttet ikke Jesus dette,slik at Han på rekordtid kunne ha etablert og mobilisert en stor hær for Guds rike? Synes ikke de fleste,at det er underlig,at Han som Guds Sønn,med hele universets krefter til sin rådighet,måtte mishandles av falske og onde mennesker og dø som en forbryter på et kors?
Svaret på dette…setter fokus på det som var Jesu virkelige hensikt…med hele Hans plan for evangelisering! Jesus var overhode ikke interessert i å imponere folk! Men Han var interessert i å føre inn et rike….Guds Rike! Hans forløper, Døperen Johannes,hadde jo også varslet dette. Matt.3.1-2:»I de dager sto Døperen Johannes frem og forkynte i Judea ørken:Han sa:Omvend dere,for himlenes rike er kommet nær.» Dette forkynte da også Jesus selv fra begynnelsen av sin tjeneste. Matt.4.17:»Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si:Omvend dere,for himlenes rike er kommet nær.» Derfor behøvde Jesus noe langt mer enn sensasjonslystne efterdiltere som bare gikk og ventet på å få se neste mirakel og neste tegn. Jesus trengte folk han kunne istandsette til å lede,undervise og veilede mennesker.Han visste at menneskeskarer lett lot seg bedra av falske og beregnende profeter og onde åndsmakter. Og når Han så folket:»ynkedes Han inderlig over dem for de var herjet med,som får uten hyrde.» Folkeskaren ville vært villig til å følge hvem som helst,bare det tjente til deres underholdning og egeninteresse. Den ene dagen kunne folkemassene rope i begeistring:»Velsignet være Han som kommer i Herrens navn» for neste dag å kunne rope enda høyere:Korsfest, Korsfest!
9:Jesus var i sannhet,Realist! Han innså,og tok konsekvensene av at skaren av periodevise tilhengere,som den ene dagen var lojale og den neste illojale,ikke kunne regnes som levedyktige kristne uten et sterkt og tydelig lederskap. Derfor konsentrerte Jesus seg stadig sterkere om å forberede og dyktiggjøre et fåtall menn,som skulle følge opp og lede de mange vinglete og ustadige menneskeskarene,når Han selv om kort tid skulle forlate denne verden for å sette seg ved Faderens høyre hånd i himmelen. Dette er også nåtidens menighetslederes ansvar. Først å legge en solid grunn,som det siden bygges videre på,ved at menighetens medlemmer dyktiggjøres til det evangeliserende og diakonale oppdraget Jesus har gitt oss. Ef.4.12:»for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning,til oppbyggelse av Kristi legeme.»
