«JESU STRATEGI (3) Tekst: Luk.6.12-13.
Når Jesus hadde kallt sine disipler,gjorde Han det til en vane å være mest mulig sammen med dem. Fellesskapet mellom Jesus og disiplene var en av de viktigste komponentene i Hans treningsprogram. De fikk bokstavelig talt følge Jesus inn og ut av de mange forskjellige situasjoner som evangelieberetningene forteller om. Dette viser svært tydelig at:
1:Jesu disipler fikk gå i en meget enkel,men samtidig god skole. Dette var ingen formell skole. Dette var heller ikke et seminar. Det var heller ikke utformet som et studiekurs. Heller ikke var undervisningen oppdelt i leksjoner. Vi finner ikke spor etter noen av de studiemetoder som idag blir regnet som uerstattelig i arbeidet med å utdanne kompetente ledere. Den naturlige mangel på formaliteter i Jesu undervisning,sto i skarp kontrast til de formelle og skolastiske prosedyrene vi finner hos fariseerne og de skriftlærde. Disse religiøse lærerne la i motsetning til Jesus,stor vekt på å undervise sine disipler til å være nøye med å forrette visse ritualer og kunnskapformler som skilte dem ut fra alle andre,mens Jesus la vekt på at Hans disipler kort og godt skulle «FØLGE HAM» og Hans eksempel. Jesu spesielle og karakteristiske måte å undervise på, var å dra disiplene nærmere seg selv. Jesus var personifisert sin egen skole og sin egen kursplan. Kunnskap og visdom formidles ikke best gjennom formler,formaliteter og regler,men gjennom den levende personligheten som Jesus hadde,når Han vandret sammen med dem. Jesu disipler ble utvalgt og formet ved å være tett sammen med Jesus,og slik fikk de tilegnet seg både Hans liv og Hans lære. Luk 8.10:»Dere er det gitt å kjenne Guds hemmeligheter.Men til de andre gis det i lignelser,for at de skal se og se men ikke skjelne,og høre og høre men ikke forstå.» Å lære å kjenne Guds rikes hemmeligheter,vil først og fremst bety Å BLI VIRKELIG KJENT MED JESUS! Joh.14.4-6:«Og dit jeg går vet dere veien. Thomas sier til Ham:Herre, vi vet ikke hvor du går hen,hvordan skulle vi da vite veien? Jesus sier til ham:Jeg er veien og sannheten og livet.Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Denne enkle læremåten ble åpnet for disiplene hel og fullt den dagen de mottok kallet til å følge Ham. Joh 1.39-40:«De sa til Ham:Mester, hvor har du ditt herberge? Han sa til dem:Kom og se. Da kom de og så hvor Han hadde sitt herberge.Og de ble hos Ham den dagen.» I samvær og fellesskap med Jesus,kunne de samtale og stille spørsmål vedrørende al det de undret seg over. Slik var det også med Filip. Også han fikk denne kortfattede og enkle beskjeden:FØLG MEG! Denne eiendommelige,enkle og sindige måten å kalle til seg folk på,gjorde et så positivt inntrykk på Filip,at han innbød Natanael. Det ble altså en slags kjedereaksjon av Jesu kall,ved at den enkelte bringer kallet videre så snart de selv har gitt Jesus si JA. Når også Jakob,Johannes,Peter og Andreas har forlatt fiskebåten og sine garn,føyer Jesus til sitt oppfølgende kall ved å si:»Følg Meg…så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.»(Mark 1.17) Slik ble det også for skatteoppkreveren Levi som satt på tollboden.Mark 2.14:«Jesus sa til ham:Følg meg! Og han reiste seg og fulgte Ham.»
2:Det ligger i dette handlingsmønsteret som Jesus brukte,en sterk og virkningsfull strategi! Det innledende kallet førte mennesker inn under Jesu innflytelse. I samvær og fellesskap med Ham fikk de ny innsikt,sterkere tro og kunnskap om alt som var nødvendig i den tjenesten som ventet dem. Vi finner antydning til dette prinsippet allerede i begynnelsen,men de fikk en spesiell betoning da Jesus velger ut 12, fra en stor gruppe disipler. Mark 3.13-15:«Han gikk så opp i fjellet.Der kalte Han til seg dem Han ville,og de kom til Ham. Han tok ut tolv som skulle være sammen med Ham,og som Han sendte ut for å forkynne,og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder. Her er det veldig viktig å fastholde i hvilken rekkefølge Jesu eksempel anviser oss. FØR…de slipper til med utsendelse til prekentjeneste,bønn for syke og utdrivelse av onde ånder….SKULLE DE FØRST VÆRE SAMMEN MED JESUS. Ingen annen forberedelse kan erstatte det nære og intime fellesskapet med Jesus. Denne personlige utfordringen til STADIG og STØDIG SAMFERD med Jesus,var en like viktig del i deres ordinasjon,som utsendelsen og evangeliseringsoppdraget.
3:Når vi grundig studerer evangelieberetningene,vil vi legge merke til den sterke besluttsomheten Jesus viser,for å fullføre det oppdraget Han hadde fått! I motsetning til hva man kunne forvente seg,ga Jesus stadig mer og mer av sin tid,for å være sammen med sine 12 utvalgte disipler. Selv når Jesu tjeneste fortsatte inn i sitt andre og tredje år så var det slik. Gang på gang tok Han disipleme med seg til øde og avsidesliggende steder.Han hadde dem med seg til Tyrus og Sidon. Mark 7.24:«Han brøt så opp og dro derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok Han inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det.Men det kunne ikke holdes skjult.» Videre dro Han sammen med disiplene til Dekapolis. Mark 7.31:«Da Han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus,tok Han veien gjennom Sidon til Gallileasjøen,midt imot Dekapolislandet.» I flg.Mark 8.10 dro Han sammen med disiplene i båt til Dalmanuta. I flg. Mark 8.27 gikk turen videre til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Disse turene som Jesus foretok sammen med sine disipler,hadde flere årsaker. Fariseernes stadig sterkere motstand mot Jesus og Hans innflytelse, samt den fiendtlige Herodes, var to av årsakene til disse turene.Men den viktigste årsaken var utvilsomt at Jesus kjente behov av å være alene med disiplene. Vi vet jo at Han også tilbragte flere måneder samme med dem i områdene rundt Jordan og Efraim. Joh 10.40:«Så dro Han igjen over til den andre siden av Jordan,til det sted der Johannes først var og døpte.Der ble Han en tid.» Joh 11.53-54:«Fra den dagen la de planer om å drepe Ham. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene.Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen,til en by som heter Efraim.Der holdt Han til med sine disipler.»
4: Da tiden er inne for å gå til Jerusalem for å lide og dø,er det karakteristisk for Jesus å søke vern for sine disipler. Matt 20.17-19:«På veien opp til Jerusalem tok Han de tolv disiplene til side,så de ble for seg selv,og sa til dem:Se vi går opp til Jerusalem,og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde,og de skal dømme Ham til døden. De skal overgi Ham til hedningene,til å bli hånet,og hudstrøket og korsfestet.Og på den tredje dagen skal Han oppstå.» Med tanke på DET Han betror dem og forbereder dem på,er det ikke så merkelig at Han gjennom hele pasjonsuken ikke slapp noen av dem av syne. Mark 10.32:«De var nå på vei opp til Jerusalem,og Jesus gikk foran dem.De var forferdet,og de som fulgte med var redde.Han tok da igjen de tolv,til side,og begynte å tale til dem om det som skulle hende Ham.» Luk 22.39-42:Og Han gikk ut og dro til Oljeberget,som Han pleide,og disiplene fulgte med Ham.Da Han kom til stedet,sa Han til dem:Be at dere ikke må komme i fristelse.Og Han slet seg fra dem,så langt som et stenkast.Der falt Han på kne,ba og sa:Far,om du vil,så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje,bare din.!»Det var faktisk slik at disiplene var ute av stand til å innse og forstå den dype sannheten i alt det Jesus hadde forsøkt å forberede dem på,FØR NETTOP NÅ…like før Jesu lidelse og død. Dette går også fram av ordet i: Joh 16.4-7:«Dette har jeg talt til dere,forat dere når timen kommer,skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av,fordi jeg da var hos dere.Nå går jeg bort til Ham som har sendt meg.Og ingen av dere spør meg:Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette,har sorg fylt deres hjerte.Men jeg sier dere sannheten:Det er til gagn for dere at jeg går bort.For dersom jeg ikke går bort,kommer ikke Talsmannen til dere.Men går jeg bort,da skal jeg sende Ham til dere.» Helt til slutt vil jeg henlede vår oppmerksomhet på at:
5:Godt og vel halvparten av alt som ble skrevet ned om Jesus,det hendte i løpet av de siste måneder av Hans jordiske liv. Den plan og innretning Jesus fulgte under hele sitt jordeliv,er mesterlig beskrevet,også de dagene som fulgte etter oppstandelsen. Av alle Hans tilhengere var det interessant nok bare apostlene Han åpenbarte seg for hele 10 ganger. Så langt jeg har funnet,ved å studere Guds Ord,så var det ikke en eneste «ikke-troende person» som fikk se den oppstandne og herliggjorte Jesus. HVORFOR? Gud var ikke interessert i å sette i gang en spektakulær åpenbarelse! Disiplene derimot….som hadde flyktet sin vei,missmodige og utslåtte etter korsfestelsen, de trengte å bli fornyet og opplivet i sin tro. Ja de trengte utvilsomt en guddommelig bekreftelse på det oppdraget de hadde fått,å vitne om en oppstanden og levende Herre og Frelser. Tiden som Jesus hadde investert i disse disiplene,var ikke bortkastet tid ! Han hadde faktisk investert mer tid på sine nærmeste disipler,enn på noen andre! Han spiste sammen med dem,sov sammen med dem,samtalte med dem.Vandret sammen med dem på øde veistrekninger. Seilte sammen med dem og fisket sammen med dem.Ba sammen med dem ute i ødemarken eller oppe i fjellene. I løpet av denne tiden fikk de vokse og utvikle seg til de ledere Jesus hadde kalt dem til å bli.Da Jesus ved en anledning opplevde at mange disipler sviktet Ham og forlot Ham,stilte Han følgende spørsmål til sine nærmeste: «Vil også dere gå bort?» Da svarte de:»Herre,til hvem skulle vi gå? Du har jo det evige livs Ord,og vi tror og vi vet at du er Guds Hellige.»
MÅ OGSÅ ALLE VI…SVARE DET SAMME når noen eller noe vil friste oss til å forlate Jesus og Hans evige livs Ord!
